Om pensjon - for nattevakter og nattugler

Vi inviterer alle nattevakter spesielt og nattugøer generelt til webinar der vi går gjennom pensjon for alle årskull.

Onsdag 26. februar kl 23.00 - og du blir med ved å følge denne lenken.

Ny sats for pensjonistlønn

Fra 1. januar 2025 ble satsen for pensjonistlønn endret fra kr 245 per time til kr 258 per time.

Livsvarig AFP vedtatt

Det foreligger nå enighet om tariffavtale for ny livsvarig AFP i kommunal sektor via SGS 2020.

Du kan lese reglene for livsvarig AFP i her. Reglene for livsvarig er svært like det som er vedtatt for Statens pensjonskasse, SPK, men det er noen avvik som gjelder permisjoner.

De nye reglene trer i kraft fra 1.1.25.

Bærekraftsrisiko - rapport

Bærum kommunale pensjonskasse (BKP) skal være en ansvarlig investor, der det overordnede målet er høyest mulig avkastning innenfor ansvarlige rammer. Pensjonskassen legger til grunn at god avkastning over tid er avhengig av bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand.

Du kan lese rapporten om integrering av bærekraftsrisiko i investeringsbeslutninger og rådgivningsvirksomhet her.

Pensjonsoversikten finner du i medlemsportalen

Pensjonsoversikten gir deg en oversikt over pensjonsopptjeningen din. Du finner den i medlemsportalen under dokumentarkiv.

Pensjonsoversikten gjelder pr 31.3.24, og årets lønnsoppgjør er ikke inkludert. Er du folkevalgt, er pensjonsoversikten ikke klar enda, men vil bli lagt ut så raskt som mulig. Har du spørsmål til pensjonsoversikten, ta kontakt med oss.

God sommer!

Vi ønsker alle en riktig god sommer!

BKP er betjent hele sommeren, men med litt lavere bemanning. Det er bare å ta kontakt på telefon eller epost. Vi hjelper deg gjerne med pensjon, og gjennomfører pensjonsveiledning via teams i ukene 28-31. I denne perioden stenger vi også chattilbudet.

Økte pensjoner og trygdeytelser

I år øker alderspensjonene med 4,58 prosent, med en økning fra 1. mai på 2,76 prosent. Uføretrygd og andre trygdeytelser for personer under 67 år øker med 5,15 prosent i år, med vekst på 4,56 prosent fra 1. mai.

I trygdeoppgjøret besluttes nytt grunnbeløp (G) som brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.

Pensjonsopptjening og pensjon fra den offentlige pensjonsordningen din blir regulert hvert år slik at de opprettholder verdien over tid. Dette skjer automatisk og du trenger ikke gjøre noe.

Grunnbeløpet i folketrygden øker med 4,56 prosent fra 1. mai, og er nå 124 028 kroner. Les mer om trygdeoppgjøret på regjeringen.no.

Forslag om øket toleransebeløp for deg som er lærer

Det foreslås å heve toleransebeløpet til 0,26 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per 1. januar hvert år for medlemmer av Statens pensjonskasse som har avtalefestet pensjon (AFP). Toleransebeløpet på 0,26 G tilsvarer det som gjelder i KS sitt tariffområde. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2025.

Kommunegården, pensjonskassens storstue - finalist i Storebrand Eiendoms Bærekraftspris 2024

Bærum kommunale pensjonskasse er stolt eier av Kommunegården. Det er en stor ære at rehabilitering av Kommunegården er en av tre finalister i Storebrand Eiendoms Bærekraftspris. Les mer om dette her.

Gjenlevendepensjon i NAV ble endret fra 1. januar 2024

Gjenlevendepensjon fra NAV ble erstattet av en ny ytelse - omstillingsstønad, fra årsskiftet. Flere har lurt på om etterlattepensjoner fra oss er omfattet av denne endringen. Det er de ikke.

Regelverket for etterlattepensjon fra BKP og andre leverandører av offentlig tjenestepensjon er ikke forandret. Det betyr at størrelsen på etterlattepensjonen fra oss blir som før.

Du trenger heller ikke å gi beskjed til oss dersom Nav informerer deg om endringer i stønaden din fra dem. Vi får automatisk varsel fra Nav.

Hva består endringene fra NAV i?

Fra 1. januar blir stønaden fra Nav tidsbegrenset, vanligvis til å vare i tre år. En annen viktig endring er at stønaden fra Nav blir redusert hvis mottakeren har inntekt på 59 310 kroner i året (halvparten av folketrygdens grunnbeløp per 2023) eller mer.

Endringene i Nav gjelder ikke mottakere som er født før 1944, uansett om de har gjenlevendepensjon fra før eller om de søker om ny stønad fra Nav.

Du kan lese mer om dette på NAVs hjemmeside her.

Bredt politisk forlik om pensjon - vi må jobbe lenger

Forliket som nå er inngått om pensjonsreform følger opp de viktigste av pensjonsutvalgets forslag. Det grunnleggende i pensjonsreformen videreføres, med levealdersjustering av pensjoner og regulering av pensjon med snitt av lønns- og prisvekst. Forliket følger opp pensjonsutvalgets forslag til forbedringer. Er du født 1964 eller senere må du sannsynligvis jobbe lenger enn foreldrene dine gjorde for å kunne gå av med pensjon.

Avtalen innebærer blant annet:

• Aldersgrensene skal øke når levealderen øker, og sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger skal også utvides i takt med utvikling i aldersgrensene.

  Normal pensjonsalder er i dag 67 år, men du kan velge å ta ut alderspensjon fra 62 år. Er du født i 1964 eller senere, vil tidspunktet du kan starte dette uttaket øke i takt med forventet levealder. Man beholder de sosiale rettighetene som dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger like lenge som det er forventet at man står i jobb.

  Hva betyr dette i praksis? Jo, at pensjonsalderen øker med 1,5 måned for hvert år, og det betyr ett år pr tiår. En som er født i 1974 må regne med å jobbe ett år lenger enn en som er født i 1964. Jo lenger du jobber, jo mer pensjon får du.

  Det nye begrepet ‘normert pensjonsalder’ blir innført i folketrygden. Det er denne alderen du ‘bør’ jobbe til for å tilpasse deg økende levealder.

• Den øvre aldersgrense i staten på 70 år skal økes til 72 år.

  Mens pensjonsalder er det tidspunktet du har rett til å slutte og ta ut alderspensjon, er aldersgrensen det tidspunktet du må fratre. Dette er en god nyhet for deg som ønsker å jobbe lenger. Dette gjelder foreløpig kun deg som har medlemskap i Statens pensjonskasse.

• Plikt til fratreden ved særaldersgrense ikke skal gjeninnføres.

• Minsteytelsene skal reguleres i tråd med pensjonsutvalgets forslag.

  Minstesatsene skal reguleres i takt med lønnsvekst, og alle alderspensjoner under utbetaling skal fortsatt reguleres med snitt av lønns- og prisvekst.

• Alderspensjon til uføre skal styrkes i tråd med pensjonsutvalgets forslag, ved at uføre skjermes for 2/3-deler av effekten av leveraldersjusteringen. I tillegg skal det etableres en overgangsordning for skjerming av uføres alderspensjon i kullene 1954-1962.

• Det etableres en «sliterordning» i folketrygden etter modell av «sliterordningen» i privat AFP. Denne skal ha en årlig ytelse på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder, og trappes gradvis ned ved høyere avgangsalder. En slik ordning var ikke del av pensjonsutvalgets forslag til forbedringer i pensjonssystemet.

• Alderspensjon til uføre skal styrkes.

Nytt om pensjonistlønn - regler og ny timelønn

PensjonistavlønninG

Pensjonistlønnen er fra og med 1. januar 2024 kr 245,– pr. faktisk arbeidet time. Se mer om dette her.

Alderspensjonister født 1962 eller tidligere kan engasjeres på pensjonistvilkår, dette gjelder også AFP-pensjonister som mottar AFP etter pensjonsordningens ordinære regler. Denne ordningen gjelder ikke AFP-pensjonister som får AFP etter folketrygdens regler.

Timelønn pr faktisk arbeidet time skal tilsvare timelønn fastsatt for tilsatte på pensjonistvilkår i staten.

Fra den nye avtalen om pensjonsordninger (SGS 2020 vedlegg til protokoll) er følgende nytt:

• Kommuner/fylkeskommuner kan tilby pensjonister et tillegg til pensjonistlønn ved rekrutteringsutfordringer

• Del I § 3-2 Avlønning av alderspensjonister (…) Ved rekrutteringsutfordringer kan det til alderspensjonister tilbys tillegg i pensjonistlønnssatsen inntil en samlet kompensasjon på 93 prosent av stillingens garantilønn ved 16 år ansiennitet pr. 1. januar. Til alderspensjonister i stilling uten garantilønn kan samlet kompensasjon utgjøre inntil 93 prosent av garantilønn for stilling med krav om 3-årig U/H-utdanning ved 16 år ansiennitet.

• Utover dette utbetales løsdags- og søndagstillegg, helge- og høytidstillegg og kvelds- og nattillegg (uforandret).

• Personer som er engasjert etter denne bestemmelsen beholder pensjonen uforandret og skal ikke meldes inn i pensjonsordningen (uforandret).

For staten er reglene om tjenestepensjon, AFP og inntekt, herunder toleransebeløpet på 15.000 kroner, nedfelt i lov og forskrift. Så her er endring i forskrift nødvendig.

AFP-reglene for deg som er født i 1963 eller senere er nå klare

Om livsvarig AFP

For offentlig ansatte blir AFP endret fra å være en førtidspensjonsordning som gjelder fra 62 til 67 år, til å bli en livsvarig pensjonsytelse. Denne pensjonen kan tas ut i tillegg til alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordning og NAV. Du kan også jobbe samtidig som du tar ut AFP livsvarig, uten at pensjonen blir redusert.

For å rett til AFP livsvarig er det ulike krav og vilkår du må oppfylle, avhengig av hvilket årskull du tilhører. Noen krav må være oppfylt i det du fyller 62 år, uavhengig om du skal ta ut AFP livsvarig ved 62 år eller ikke. Andre krav må være oppfylt på det tidspunktet du velger å ta ut pensjonen.

Fyller du kravene for AFP livsvarig, kan pensjonen tas ut fra du er 62 år. Om du venter med å ta ut pensjonen din, vil du få en høyere årlig pensjon, fordi pensjonen da blir utbetalt over færre år. 

Formålet med ny AFP er å fremme muligheten for å kunne bytte mellom jobb i offentlig og privat sektor. Tidligere har ikke tiden man har jobbet i privat sektor blitt regnet med dersom man går over til offentlig sektor, noe som løses i den nye ordningen. Frem til det kommer en avklaring rundt endringer i AFP-ordningen i privat sektor, er det foreslått en midlertidig løsning for de som har byttet jobb fra offentlig til privat sektor med AFP-avtale, for årskullene 1963 til 1965.

Slik tjener du opp til AFP livsvarig

Du tjener opp til AFP livsvarig i en AFP-beholdning. Det betyr at 4,21 prosent av lønnen din, inntil 7,1 G, settes av i denne beholdningen. Det gjelder lønn (pensjonsgivende inntekt) både fra offentlig og privat sektor, fra du er 13 år til og med året du fyller 61 år.

AFP-beholdningen omregnes til pensjon ved å dele den oppsparte AFP-beholdningen på det tidspunktet du tar ut pensjonen, på antall forventet leveår for ditt årskull.

Hva skjer om du ikke har rett på AFP?

Hvis du ikke oppfyller kvalifikasjonskravene til AFP, mister du denne retten. Du kan da ha rett på en «betinget tjenestepensjon» i stedet. Dette er en tjenestepensjon som du skal kunne ta ut fra du er 62 år og vil bli utbetalt livsvarig. Seneste tidspunkt for å starte uttaket er 70 år.

Satsen for opptjening er 3 prosent, og det er bare inntekt fra offentlig sektor etter 2020 som teller. For de eldste kullene vil dermed betinget tjenestepensjon utgjøre en liten andel av den totale pensjonen.

Når vil lovendringen gjelde fra?

Stortinget har ikke vedtatt disse lovendringene enda, men endelig vedtak er forventet i 2024, og reglene vil gjelde fra 2025 når de som er født i 1963 fyller 62 år.

Minstegrensene fjernes

Nå er det vedtatt at minstegrensen på 20 prosent for rett til medlemskap også i SPK fjernes fra 1. juli 2024. Dette vedtaket gjelder også for sykepleiere med medlemskap i KLP. Det betyr at alle ansatte i medlemspliktig stilling får pensjonsopptjening fra første opptjente krone. Denne endringen vil gi like regler innen statlige, kommunale og private tjenestepensjonsordninger, og vil gjøre det lettere for den enkelte å forstå regelverket. 

Vedtaket er fattet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet den 7. november 2023.

Endret innmeldingsgrense for sykepleiere

Stortinget vedtok i møte 7. november 2023 endring i sykepleierpensjonsloven. I dag må du jobbe i minst 20 prosent stilling for å få rett til medlemskap i pensjonsordningen for sykepleiere. Det er nå vedtatt at denne minstegrensen skal oppheves, men tidspunktet er ikke klart. Denne innmeldingsgrensen på 20 % gjelder frem til loven er endret. Det er KLP som administrerer pensjonsordningen for sykepleiere.

Dette betyr endringene for deg som er i jobb

For deg som jobber i en deltidsstilling under 20 prosent, betyr endringen at du blir innmeldt i pensjonsordningen for sykepleiere fra første arbeidstime.  

For deg som jobber i en stilling over 20 prosent, vil denne endringen ikke påvirke dine pensjonsrettigheter. Du vil fortsette å opptjene pensjonsrettigheter som tidligere.

Hva hvis jeg som sykepleier mottar pensjon? 

Som pensjonert sykepleier, som mottar alderspensjon, kan du i dag jobbe inntil 19,9 prosent stilling uten at pensjonen din blir redusert. Lovendringen betyr at du ikke lengre kan jobbe uten at det påvirker pensjonsutbetalingen din. Du kan likevel jobbe på pensjonistlønn, uten at det vil ha noen betydning for pensjonsutbetalingen din. 

Før lovendringen trer i kraft har Stortinget bedt regjeringen legge til rette for at pensjonerte sykepleiere skal kunne jobbe i mindre stillinger, uten å bli innmeldt i pensjonsordningen for sykepleiere. Dette forslaget skal drøftes med de involverte partene, og regjeringen skal komme tilbake til Stortinget før lovendringen trer i kraft. 

De nye reglene kan ikke tre i kraft før tidligst 1. juli 2024.

Avtale om særaldersgrenser

Stillinger med særaldersgrense er jobber som enten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning (som sykepleiere, renholdere og helsefagarbeidere), eller som stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper (eksempelvis brannkonstabler og ambulansesjåfører).

Dette er noen av hovedtrekkene i den nye avtalen.

• Pensjonsalderen for de som har særaldersgrense skal gradvis økes i takt med øvrige aldersgrenser i pensjonssystemet.

• 85-årsregelen skal gradvis fases ut.

• Du skal få et særalderspåslag i tillegg til ordinær pensjon. Dette skal beregnes av pensjonsgrunnlaget og utbetales livsvarig.

• Særalderspåslaget skal utgjøre henholdsvis 5,8 prosent for de med 65 års særaldersgrense, 6,5 prosent for de med 63 år og 7,7 prosent for de med 60 år. 

• For å få fullt særalderspåslag må du ha jobbet i en stilling med særaldersgrense i minst 30 år og gjennomsnittlig stillingsstørrelse må være 100 prosent. Særalderspåslaget blir redusert forholdsmessig om opptjeningstiden eller stillingsstørrelsen er lavere. 

• Dette særalderspåslaget skal avkortes mot inntekt etter særaldersgrensen.

• De som i dag har 65 årsaldersgrense og som er født i 1963 eller 1964 kan fortsatt ta ut tidligpensjon på inntil 66 prosent.

• Blant de som har lavere aldersgrense blir det flere årskull som kan ta ut tidligpensjon, men den blir begrenset til et visst antall år for yngre årskull.

Du finner om særaldersgrenser her

Det er ikke avklart om det skal gjøres endringer i hvilke grupper som fortsatt skal ha særaldersgrense og hvilken aldersgrense som skal gjelde.

Grunnbeløpet i folketrygden brukes til å beregne og regulere pensjoner og trygdeytelser i samfunnet. Hvert år reguleres grunnbeløpet, som vi ofte kaller G, med lønnsveksten.

Nytt grunnbeløp, G, er fra 1. mai 2023 kr 118.620. Dette tilsvarer en økning på 6,41 prosent.

Alderspensjonen i offentlig sektor øker med 8, 54 %

• Alderspensjon, AFP og særalderspensjon øker med 8,54 prosent. Det samme gjelder etterlattepensjon for deg som er fylt 67 år.

• Mottar du uførepensjon, eller er du under 67 år og mottar etterlattepensjon, øker pensjonen med 6,41 prosent. 

Du som mottar alderspensjon, vil få denne regulert i juni (pensjonister i BKP og KLP) og i juli (pensjonister i SPK).

Årlig pensjonsoversikt

For deg som har pensjon fra Bærum kommunale pensjonskasse, er sammenstillingsoppgaven nå lagt ut på din side. Du logger deg på via denne lenken og med bankID.

Har du pensjonen din fra SPK eller KLP, vil du finne tilsvarende informasjon på din side på www.spk.no og www.klp.no.

Benytt anledningen til å se over og oppdatere din kontaktinformasjon.

Ny sats for pensjonistlønn

Gjeldende fra 1.1.23 er satsen for tilsatte på pensjonistvilkår kr. 233,- pr. time. Dette gjelder alle offentlige pensjonsordninger.

Omregning av pensjonsbeholdning for deg som har alderspensjon i NAV

Denne informasjonen gjelder for deg som har alderspensjon i Bærum kommunale pensjonskasse, og som har fylt 67 år.

Når man tar ut alderspensjon fra folketrygden er det inntekten og trygdetiden fra året før uttaket starter, som danner grunnlaget for alderspensjonen. Når Skatteetaten har godkjent inntekten for siste år, blir pensjonen din fra folketrygden høyere, fordi du får med et nytt inntektsår i grunnlaget. Du skal ha fått melding fra NAV i november/desember om dette, hvis pensjonen din er beregnet på nytt. Det nye beløpet gjelder fra 1. januar 23.

 Omregningen av din alderspensjon fra NAV kan ha konsekvenser for det du skal få fra Bærum kommunale pensjonskasse. Vi vil beregne pensjonen din på nytt basert på disse nye tallene fra NAV, og det nye beløpet vil ha virkning fra 1.1.23. Om omregningen i NAV medfører et høyere månedsbeløp, vil pensjonen din fra pensjonskassen som regel reduseres tilsvarende.

 Hvis du har inntektsgivende arbeid, samtidig som du mottar pensjon, vil slik justering skje hvert år frem til du fyller 75 år.

 Du vil finne informasjon om dette på din side i medlemsportalen, https://www.bkp.no/medlemsportal .